Kulturminner

I skogområdene i Fet, Skedsmo og Sørum er det mange kulturminner, som bygdeborger, gravhauger og gravrøyser, hulveier og stier, spor etter eldre bosetninger og husmannsplasser, en kirkeruin, et eldre privat gravsted og ei hule langt inni skogen.

 

På tre åser i Skogsbygda er det rester etter bygdeborger fra folkevandringstiden, for drøyt 1500 år siden. Langs med Glomma er det flere steder gravrøyser som er enda eldre. På Seteråsen i Fet er det gravrøystfelt som består av fem enkeltgraver. I Sørum på åsen Røysa ligger en stor gravrøys, som like gjerne kan ha gitt navnet til åsen.

 

På Asak i Skedsmo er det er gravhaugfelt fra vikingtiden med over 35 gravhauger. Bare noen av gravhaugene er intakte, mens mange er enten plyndret eller utgravet. Flere gravhauger har fått en vei gjennom seg. Ved gravhaugene er det fire hulveier. I nærheten ligger en privat kirkegård fra begynnelsen av 1800-tallet.

 

Det er også en kirkeruin på Asak fra 1300-tallet. Den ble bygget av en lokal storbonde som het Gudleiv Asak. Kirken brant en gang på 1500-tallet og det meste av steinene fra kirken har blitt gjenbrukt i Skedsmo kirke.

I dag står det kun igjen litt av kirkemuren.

 

Langs med Gudleivs vei på Asak ble det i 2007 i forbindelse med kabelgrøfting, funnet rester etter et kokegropfelt, som kan ha vært brukt i forbindelse med rituelle måltider. I 2008 ble det under nedgraving av en vannledning funnet tre lokaliteter med bosetningsspor fra yngre steinalder og opp til middelalder.

 

I 1995 ble det funnet en stokkebåt ved utløpet av Rømua i Glomma og denne båten var eldre enn 2000 år gammel.

 

 

Det er på flere steder rester etter husmannsplasser. Langs med Taterstigen i Fet og Sørum var det før mange husmannsplasser. I Skogsbygda har det også vært noen husmannsplasser, som blant annet på Finnbråten og Fluerud.

 

Oppsamlingsdammer har det vært i flere bekker, for bruk til drift av Kvernhus (På gammel fetdialekt het det Kvennhus) for maling av korn. I bekken fra Stampetjernet sto en stampemølle på 1700-1800-tallet.

 

"Stampemølla på Branderud i Skedsmo ble drevet av vann fra en vannoppdemming ved Stampetjern. Den er nevnt i en gårdstakst i 1802, og var i bruk i 1860-åra. Det store vannhjulet i stampa sto lenge igjen, og Gulbrand Branderud, f. 1882, husket dette hjulet ifølge Haavelmo II, Skedsmos bygdebøker del 2, 1950-1952, s. 54.

 

For at et ullprodukt skulle bli tett og kompakt, måtte det presses kraftig, og det ble kalt å stampe. Ei stampemølle eller stampe ble brukt til bearbeiding av ullprodukter som filt og vadmål, og den ble drevet av vannkraft og et vannhjul."

 

Teksten er kopiert fra Lokalhistoriewiki.