I skogområdene i Fet, Skedsmo og Sørum er det mange kulturminner, som bygdeborger, gravhauger og gravrøyser, hulveier og stier, spor etter eldre bosetninger og husmannsplasser, en kirkeruin, et eldre privat gravsted og ei hule langt inni skogen.
På Asak i Skedsmo er det er gravhaugfelt fra vikingtiden med over 35 gravhauger. Bare noen av gravhaugene er intakte, mens mange er enten plyndret eller utgravet. Flere gravhauger har fått en vei gjennom seg. Ved gravhaugene er det fire hulveier. I nærheten ligger en privat kirkegård fra begynnelsen av 1800-tallet.
Det er også en kirkeruin på Asak fra 1300-tallet. Den ble bygget av en lokal storbonde som het Gudleiv Asak. Kirken brant en gang på 1500-tallet og det meste av steinene fra kirken har blitt gjenbrukt i Skedsmo kirke. I dag står det kun igjen litt av kirkemuren.
Langs med Gudleivs vei på Asak ble det i 2007 i forbindelse med kabelgrøfting, funnet rester etter et kokegropfelt, som kan ha vært brukt i forbindelse med rituelle måltider. I 2008 ble det under nedgraving av en vannledning funnet tre lokaliteter med bosetningsspor fra yngre steinalder og opp til middelalder.
I 1995 ble det funnet en stokkebåt ved utløpet av Rømua i Glomma og denne båten var eldre enn 2000 år gammel. I Sørum er det mange steder synlige rester etter kulturminner.
Det er flere steder rester etter husmannsplasser. Langs med Taterstigen i Fet og Sørum var det før mange husmannsplasser. I Skogsbygda har det også vært noen husmannsplasser, blant annet på Finnbråten og Fluerud.
I skogene i Nes er det mange steder rester etter tidligere boplasser og husmannsplasser. Det er flere steder rester etter finnerydninger. Myrvika og Langvasslia er to slike steder ved Langvatn. Brattlia er et annet slikt sted ved Rakeie.
Oppsamlingsdammer har det vært i flere bekker, for bruk til drift av Kvernhus for maling av korn. I bekken fra Stampetjernet sto en stampemølle på 1700-1800-tallet.
"Stampemølla på Branderud i Skedsmo ble drevet av vann fra en vannoppdemming ved Stampetjern. Den er nevnt i en gårdstakst i 1802, og var i bruk i 1860-åra. Det store vannhjulet i stampa sto lenge igjen, og Gulbrand Branderud, f. 1882, husket dette hjulet ifølge Haavelmo II, Skedsmos bygdebøker del 2, 1950-1952, s. 54.
For at et ullprodukt skulle bli tett og kompakt, måtte det presses kraftig, og det ble kalt å stampe. Ei stampemølle eller stampe ble brukt til bearbeiding av ullprodukter som filt og vadmål, og den ble drevet av vannkraft og et vannhjul."
